Jeg er senior visepresident i et spillselskap med en omsetning på 68,7 milliarder dollar. Activision-Blizzard. Vi har en 30 år gammel franchise. Warcraft. Millioner av spillere. En abonnementsmodell som skriver ut 15 dollar i måneden per bruker. En kontantbutikk i tillegg til abonnementet. Betalte utvidelser i tillegg til cash shop. Vår tidligere kreative direktør sa nettopp til pressen at han skulle ønske vi ikke hadde kalt det "Warcraft." Han sa navnet høres skremmende ut. Han var med på å skape navnet. Vi holdt fokusgrupper. Fokusgruppene sa at merket måtte være «mer tilgjengelig». Vi spurte fokusgruppene om de spilte spillet. Det gjorde de ikke. Vi fulgte rådet deres uansett. Vår visepresident fortalte en intervjuer at vi ønsker at spillerne skal oppleve «bryllup, raids og nye eventyr.» Hun listet opp bryllup først. Før raidene. I et spill som heter Warcraft. Ingen i rommet rykket til. Hun sa også «Ingen tenker det samme om Warhammer.» Hun sammenlignet vår franchise negativt med en konkurrent. På protokollen. Som et forsvar for klubben. Forumene brenner. Tjueårige veteraner skriver avskjedsinnlegg. En tråd heter «Tror jeg er ferdig med WoW.» En annen kaller vår pre-patch en «spillerrensning». Vi kalte våre GDKP-raidere for «vrangforestillinger». Vi timet en kontantbutikk-pakke til lansering under Trading Post-jubileet – det ene arrangementet hvor spillere tjener gratis kosmetikk. Vi tilbød 200 rabatterte varer, men holdt den månedlige valutagrensen på 1 000. Regnestykket stemmer ikke med mindre du åpner lommeboken. ...