Elon Musk automatiserer ikke jobber. Han sletter selskaper. Prosjekt Macrohard. Malt på et tak med bokstaver synlige fra verdensrommet. Musk kaller det det viktigste xAI vil bygge. Musk: "Vi automatiserer ikke bare oppgaver. Vi automatiserer selskapet." Innsikten er kirurgisk: hvis det du produserer er digitalt, trenger du ikke å eksistere. Musk: «Det burde være mulig å fullstendig etterligne ethvert selskap hvor utgangen er digital.» Verdens mektigste selskaper produserer ingenting fysisk. Google lager ikke objekter. Meta produserer ikke. Microsoft leverer bits, ikke atomer. Hvis produktet ditt er informasjon, er selskapet ditt bare organisert tenkning. Og tenkning kan replikeres perfekt uten kostnad. Musk: «Deres produksjon er digital. Så de lager egentlig ikke maskinvare.» Det er sårbarheten. Hvert selskap som ikke berører fysisk virkelighet er bare dyr mellomvare mellom et problem og en løsning. Project Macrohard fjerner mellomvaren. Ingen ansatte. Ingen politikk. Ingen faste kostnader. Bare fungere. Ren produksjon til nær null marginalkostnad, 24/7, for alltid. Dette handler ikke om å gjøre selskaper mer effektive. Det handler om å gjøre dem unødvendige. Fortune 500 brukte et århundre på å optimalisere konkurransen mot andre mennesker. De har null forsvar mot enheter som ikke sover, streiker eller sier opp. De største selskapene på jorden er bare legacy-arkitektur som venter på å bli komprimert til kjørbar kode som gjør det bedre, raskere og gratis.

Elon Musk tror koding dør i år. Ikke utvikler seg. Dør. Innen desember vil ikke AI trenge programmeringsspråk. Den genererer maskinkode direkte. Binært optimalisert utover alt menneskelig logikk kunne produsere. Ingen oversettelse. Ingen samling. Ren utførelse. Musk: "Du gidder ikke engang å kode." Kode var aldri poenget. Det var friksjon. En skatt vi betalte fordi maskiner ikke snakket menneskespråk. AI har nettopp lært flytende menneske. Skatten er borte. Nå plugger du den inn i Neuralink. Ingen syntaks. Ingen tastatur. Ingen skjerm. Musk: "Fantasi-til-programvare." Tanken blir kjørbar. Du forestiller deg et utfall, systemarkitektene og kompilerer det til virkelighet umiddelbart. Vi automatiserer ikke programmering. Vi sletter det fra eksistensen. Hele yrket kollapser til en tanke. Tiår med trening redusert til irrelevans. Gapet mellom idé og instansiering når null. Du bygger ikke lenger. Du forestiller deg, og det materialiserer seg. Ikke gradvis fremgang. Total faseforskyvning. Måten mennesker har skapt ting på i ti tusen år har bare blitt foreldet. Velkommen til en verden hvor den begrensende faktoren ikke er ferdigheter, ressurser eller tid. Det handler om hvorvidt du kan forestille deg hva du ønsker klart nok til at en maskin kan føde det til eksistens.

Det mest kraftfulle programmeringsspråket i fremtiden er ikke C++ eller Python. Det er engelsk. Jensen Huang: "Hvorfor programmere i Python? Så merkelig." Du kommer ikke til å skrive kode lenger. Du skal beskrive det du ønsker. Hvis resultatet ikke er riktig, vil du ikke feilsøke. Du vil bare be den fikse seg selv. Barrieren for å kontrollere datamaskiner nærmer seg null. Vi går fra syntaks til intensjon. Du trenger ikke å kunne skrive et skript for å endre et system. Du må vite hvordan du forklarer hva som bør skje. Huang: «Engelsk er fremtidens beste programmeringsspråk.» Prompt engineering er bare klar kommunikasjon med et nytt publikum. Hvordan du snakker med folk og hvordan du snakker med maskiner blir den samme kompetansen. Hvis du kan formulere hva du trenger tydelig, er du en utvikler. Hvis du kan forbedre gjennom samtale, kan du sende produkter. Koderen er utdatert. Orkestratoren er alt. Ferdigheten er ikke lenger syntaks. Det er klarhet. Å vite hva man skal bygge, hvordan man skal be om det, og hvordan man skal styre til det er helt riktig.